En Historie Verdt å Fortelle

Updated: Sep 17, 2019

Av Stian Pignon


La meg fortelle litt om historiefortelling. Å dele en historie med et publikum er en kunst. Vi er alle historiefortellere, men få av oss tenker noen gang over hva som skal til for å fortelle bedre historier. Hva gjør en historie god? Hvor begynner man? Noen ganger er den vanskeligste tingen med å skrive en historie å begynne med begynnelsen.


En god start er vanskelig

Du vet ikke hvor det vil lede hen. Så ikke begynn med begynnelsen. Skriv midten av historien først, eller se for deg hvor du vil at historien skal ende. Istedenfor å skrive Historien med stor H, så kan du prøve deg frem med flere små historier som flettes sammen på et senere tidspunkt.



Bonuspoeng hvis disse små historiene har de samme karakterene eller det samme temaet for kontekst og sammenheng. Sann inspirasjon kommer sjeldent med kontekst, og det er opp til deg, historiefortelleren, å finne ut hvordan det hele henger sammen. Men det er en del av leken med ord.



Du finner ordene som passer best sammen i setninger, og så finner du setningene som passer best sammen i en historie.


En historie om mot

Start med et formål. Er det et tema du ønsker å dekke? En karakter du ønsker å dele med verden? Hvis du fokuserer på formålet, holder du historien i fokus. Vil du ha et enkelt eksempel?


En av de beste historiene jeg vet om handler om modighet. Men det starter ikke der. Det starter med en hobbit, et lite lystig vesen som liker mat og rolige dager i hiet. Denne hobbiten heter Bilbo Baggins, og han er et meget umodig vesen. Hobbiten lever trygt i hiet sitt, langt vekk fra farer og usikkerhet.


Men eventyrere kommer på døren hans, og han blir gitt muligheten til å dra ut i verden på et spennende oppdrag. Han blir kastet ut i en verden større enn han noensinne kunne forestilt seg. Motet gror inni ham, og etter mange og lange eventyr så vender han hjem som en forandret hobbit, nå verken redd eller usikker på den store verden.


Det er historien om Bilbo Baggins, og det er et godt eksempel på hvordan du som historieforteller viser karaktervekst gjennom prøvelser. La oss ta for oss noen andre aspekter av historiefortelling.


Sitt ned, skriv førsteutkastet ditt, reis deg

Skriv førsteutkastet ditt på så liten tid som mulig. Hvis du skal skrive en novelle eller et manus til en kortfilm så er det verdt å forsøke å skrive ut hele historien på én gang. Hvis du skal skrive en hel roman eller et helaftens filmmanus, skriv den over maks et par måneder. Du må ikke bekymre deg for mye om handlingsforløp eller forhåndsplanlegging av historien. Dette er ditt førsteutkast, og det er en oppdagelsesferd. Du er som en arkeolog som graver ut en tapt by. Du har kanskje en anelse om hvor byen ligger begravd, men du aner ikke hvordan byen ser ut før den er gravd frem fra jorden.


Man frem din egen helt

Alle er helten i sin egen historie. Personen som historien handler om kalles en protagonist, av gresk for

“Første deltager”. Hvis du ikke har en god protagonist, så har du ikke en god historie. Heltens hovedrolle er å lede an historien ved å gjøre veivalg.


Victor Frankl sa at “Et menneske er et avgjørende vesen”. Din første deltager i historien må ta en avgjørelse for å få handlingen i gang, og derav ta videre avgjørelser for å løse konflikter og problemer som oppstår fra valgene som blir gjort. Bilbo velger å trå ut i den store verdenen, vekk fra tryggheten i sitt eget hjem. Likevel velger han å vende hjem som en forandret hobbit. For å videreutvikle helten din, kan du bruke protagonistens motstykke; skurken.


Skurken, også kalt Antagonisten, er motstander av helten. Antagonisten kan ha de samme målene som Protagonisten, og konkurrerer med helten om å nå målet først. Antagonisten kan også ha mål som er helt motsatt av hva Protagonisten ønsker, og derfor lever skurken kun for å stikke kjepper i hjulene på heltens planer.


Skap spenning og drama

To menn sitter ved et bord. Det er en bombe under bordet med en klokke på. Klokken teller ned til null. Begge mennene vet at når klokken når null så vil bomben gå av. Ti sekunder igjen. Mennene er fanget ved bordet og kan ikke rømme fra bomben. Fem sekunder igjen. Tikkingen fra klokken fyller rommet. De to mennene ser på hverandre. Ett sekund igjen. Stillhet. Ingenting skjer. Mennene titter på hverandre. Stillheten er ikke til å holde ut, og mennene titter under bordet.


For å skape spenning, må du sette opp et dramatisk spørsmål. Kommer helten til å overleve? Kommer hun til å vinne hjertet til sin utkårede? Vil Bilbo overleve reisen og vende hjem? Hva skjer så?



For å kunne gjøre dette så godt som mulig, må du som historieforteller være nøye med hva du forteller publikum, og når du forteller det. Ingenting dreper spenningen som for mye informasjon.



Når mennene titter under bordet, ser de ei lita jente som holder sekundviseren fra å telle helt ned. Så lenge hun holder sekundviseren igjen er de trygge.


Fortell, ikke forklar


Å fortelle uten å forklare høres motstridende ut. Men siden vi nettopp snakket om å holde igjen informasjon for spenningens skyld, må vi også snakke om hva du deler og hva publikummet vil vite. En god historieforteller vet å spille på lytternes forestillingsevne. Mellom forteller og publikum eksisterer det rom for tolkning, hvor forestillingsevnen til publikum fyller ut mellomrommene mellom detaljene du gir dem. Gir du dem for mange detaljer for fort, ender de opp med å ikke bruke forestillingsevnen sin. Da engasjerer de seg ikke i historien. Å holde igjen for mye informasjon kan også sette en demper på publikummets innlevelse.


Gi dem nok til å forme et mentalt bilde, men ikke så mye at de mister fokus på det som er viktig. Vis dem de interessante detaljene i historien, og la deres forestillingsevne fylle ut det som foregår utenfor fokuset.


Skriv god dialog

Dialog er to karakterer som snakker sammen. God dialog springer ut fra to verktøy: Intim kunnskap om dine karakterer og mange runder med omskriving. Hver karakter må ha en unik stemme, og for å være sikker på at karakterene dine høres unike ut, kan du lese linjene til karakterene og spørre deg selv: “Høres dette ut som karakter X?”. Hold deg også til enklere formspråk. “Hun ropte ut” eller “Han påstod hardnakket” kan være distraherende i mengder. “Hun sa/ han sa” bør utgjøre mesteparten av dine beskrivende replikkstartere.


Skriv om døden

Tenk på de fem siste romanene du leste. Hvor mange av dem har en karakter som dør?