top of page
IAN BRODIES VERDEN
IB VERDEN

OM IAN BRODIE OG HANS FILMVERDEN

Ian Brodies filmverden

 

Ian Brodies filmverden er en introduksjon for deg som ung filmskaper. Men du finner også flere ting her.

I Ian Brodies filmverden fokuserer vi på de forskjellige elementene innen film, med bilder fra filmer hvor Ian har vært en del av teamet:

Ringenes Herre

Hobbiten

Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet

Birkebeineren

Kampen om Tungtvannet

 

Ian Brodie er opprinnelig fra New Zealand, og er landets mest kjente forfatter innen film- og filmturisme.

 

Ringenes Herre

Hobbiten

Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet

Birkebeineren

Kampen om Tungtvannet

 

Noen av bøkenes hans:

 

​Cameras in Narnia, Lord of the Rings Location Guidebook, A Journey through New Zealand Film, The Hobbit Motion Picture Trilogy Location Guidebook and the Birkebeineren Location Guidebook.

 

​Følg med!

 

Som en del av DKS-programmet vil Ian Brodie og The Wild Telemark-teamet også holde seminarer, webinarer og arrangementer.

 

​Følg Ian, Per Ole, Steven og Wild Telemarks mediaportal for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med en karriere og framtid i film og media.

 

 Velkommen!

FILM ELEMENTER

FILM ELEMENTER

VISUALISERING

visualisering

I en film som The Lion, Witch and the Wardrobe (Narnia), en film som tjente nærmere 1 milliard dollar, er mange av scenene svært komplekse, med ekte skuespillere som kombineres med datamaskingenererte figurer, og noen som er en kombinasjon av begge, og med spesielle effekter lagt til mange av scenene.

Tidligere pleide filmer å begynne med storyboards - hvor tegnere viste hovedscener og actionsekvenser som en serie tegninger.

Dette var en veldig nyttig måte å hjelpe regissøren til å bestemme hvordan filmen skulle se ut. I dag har moderne datateknologi hjulpet med å lage mye mer effektive måter å "forestille" seg filmen på.

Pre-vis

Dette kalles pre-visualisering (Pre-vis), eller forhåndsvisning. Pre-visualiseringen er som en virtuell film, hvor ideer blir testet før kameraene ruller. Pre-vis gir en struktur for hva som kan være svært kompliserte sekvenser, slik at regissøren kan kontrollere at alt som må dekkes, har vært inkludert i en scene. Dette betyr at når filmen starter, vet teamet at alt teknisk vil fungere.

Større filmer koster ofte millioner av dollar. For å gjøre det mulig å jobbe ut ideer ut på forhånd, er pre-visualisering svært nyttig og det sparer mye tid og penger. Pre-visualiseringen gjør det også mulig for regissøren og sjefen for filmfotografene (DOP) å være mer kreativ. De kan prøve ut mange forskjellige løsninger før de begynner å filme.

På denne måte kan filmteamet planlegge områdene hvor det skal filmes – helt ned til plassering av ting som forskjellige bergarter og trær, og denne informasjonen sendes deretter til Pre-visualiseringsteamet.

 

Planlegging

Planlegging er viktig! Regissøren diskuterer sine ideer med pre-visualiseringsveilederen, som lager dataprogrammer av figurene med animatørene, som så begynner å "fortelle" historien i animert form. Dette gjør at regissøren kan prøve ut forskjellige ideer og kameravinkler slik at han kan "se" hvordan det vil se ut i filmen og finne de beste alternativene.

Samtidig utformer designavdelingen settene hvor handlingen og scenene blir filmet. De fysiske målingene og dimensjonene til settet er kartlagt og gitt til pre-visualiseringsteamet, som kombinerer den angitte informasjonen og plasserings-informasjonen for å lage en nøyaktig tredimensjonal datamodell der ideer kan prøves ut - litt som et videospill.

Ting tar tid

Pre-visualiseringen for The Lion, Witch og Wardrobe begynte i mars 2002, mer enn to år før filmen startet, og avsluttet i desember 2004. Regissøren og pre-visualiseringsveilederen satte seg med manuset, og sammen beskrev de følgende:

  • det som de ønsket å se i filmen

  • hvordan hver scene skulle se ut.

  • hvilke kameraer som skulle brukes- Ved hjelp av datamodellen og 3D, fløy de kameraene gjennom ’settet’ og så filmen fra mange forskjellige vinkler for å se hvilke som fungerte best.

 

Når de var ferdig, hadde alle en bedre ide om hvordan de skulle lage filmen og hvor de skulle plassere kameraene og raffinere manuset.

 

Og først da startet prosessen med selve filmen!

G9FB5175.jpg
G9FB6480.jpg
lokasjoner

LOKASJONER

For å filme må man finne riktig lokasjoner!

 

Svært mange av filmene der Ian Brodie har vært involvert, har blitt bygget i en fantasiverden. Filmer som Ringenes Herre, Hobbiten, Legenden om Narnia er alle eksempler på dette.

 

Andre, som Birkebeineren og Kampen om Tungtvannet, er basert på historiske fakta.

 

Uansett er det viktig at alle lokasjoner blir valgt på en måte som styrker historien, og samtidig tar hensyn til faktorer som budsjett, logistikk og tid.

 

Noen av scenene i en film er filmet i et studio, mens noen må være filmet ute, "on location", og lokasjonsavdelingen må finne steder som samsvarer med regissørens visjon om en bestemt scene eller sekvens.

 

Location Scout

Location Scout (LS) har ansvar for å finne filmlokasjoner, og letingen etter disse starter lenge før selve filmingen begynner. Når LS har fått en liste over potensielle steder, besøker de hvert av disse og tar bilder og detaljerte målinger.

 

Disse presenteres for regissøren, sjeffotografen og produsentene. LS organiserer besøk til stedene. Hvis regissøren blir fornøyd, kan de slutte å lete. Hvis ikke, fortsetter søket.

 

Når et sted er valgt, må LS organisere alt som er nødvendig for å kunne bruke stedet til filmingen. Dette kan bety forhandlinger med grunneier, skaffe alle de nødvendige tillatelsene som trengs, og utarbeide logistikken for å få flytte teknisk mannskap inn og ut av stedet.

 

Lokasjonsmannskapet må sørge for at alt nødvendig materiell er til stede mens filmingen foregår, og når det er ferdig, må området settes tilbake til sin opprinnelige stand.

CASTING

casting

Casting er prosessen med å velge skuespillerne. Dette er en komplisert prosess som tar tid.

Castingansvarlig begynner med å lese skriptet og kartlegge de fysiske egenskapene til alle rollefigurene i filmen, og de egenskapene hver rolle krever.

Før prosessen begynner, må de også vite hva regissøren har i tankene, da det er regissøren som skal ta den endelige avgjørelsen.

Ian Brodie kommenterer: 


Barna som ville være med i Løven, heksa og klesskapet måtte lese gjennom scener og gjøre en filmtest, slik at regissøren kunne se hvordan de ville se ut på skjermen.

Tusenvis av barn var på audition, og hele 2000 jenter stilte til audition for hovedrollen som Lucy.

Fordi de fire barna i historien var engelske, reiste castingsansvarlig (Pippa Hall) rundt i hele Storbritannia til skoler, dramagrupper, ungdomssentre, teatre, og også til kjente barneskuespillere.

G9FB6339.jpg

Skotsk skuespiller Tilda Swinton ble kastet i den hvite heksens ledende voksenrolle. I tillegg til å være en talentfull skuespillerinne hadde hun den sterke, rene skjønnheten som trengs for å spille den ekstraordinære karakteren.

Casting er prosessen med å velge skuespillerne. Dette er en komplisert prosess som tar tid – kanskje mest viktig av alle valgene som bli gjort.

filmsett

FILMSETT

Narnia (Løven, heksa og klesskapet) var et komplisert prosjekt med 75 sett bygget i tre land - New Zealand, England og Tsjekkia. Historien trengte sett som var designet for en dyster krigstid i London, professorens hus på den engelske landsbygda, og deretter fantasilandet Narnia. Hvert sett med forskjellig utseende og egenskaper.

Fordi forfatteren CS Lewis ikke beskrev de fysiske detaljene til Narnia og dets skapninger i detalj i sine bøker, var det ingen detaljerte referanser der som kunne gi designteamet anvisninger til de forskjellige elementene som de trengte for å visualisere Narnia. 

 

Når beskrivelsen av Narnia og de forskjellige skapningene var bestemt, begynte den store oppgaven med å skape de to store hærene som skulle kjempe om kontrollen av riket.

Produksjondesigneren

Produksjonsdesigneren var arkitekten for filmen, og designsjefen, var byggeren. De hadde ansvar for alt fra konsept til tegning og planer, samtlige ingeniørspesifikasjoner og byggingen, maleri og design for alle settene. De trengte også å sjekke at alt arbeidet så korrekt ut gjennom hele filmen.

For hvert sett laget designavdelingen en detaljert modell som ble opprettet som en dataanimert 3D-modell, slik at pre-visualiseringsteamet kunne legge det til plasseringsinformasjonen og begynne å bruke det mens settet ble bygd.

EN FANTASI VEDEN

EN FANTASI VERDEN

Alle disse filmene – Lord of the Rings, Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet, Hobbiten, og andre filmer opererer i en fantasiverden.

Design og rekvisitter var viktige, inkludert smykker, kostymer, rustning, våpen og 3D-maquetter (små skulpturer av hovedpersoner og deres omgivelser).

Dette innebar tidlig konseptarbeid og previsualisering, som inkluderte hvordan sminke, hår og kostymer måtte se ut, hvilke farger og stilarter de skulle ha, for å sikre at skuespillerne ville framstå korrekt i hver scene.

Derfra flyttet filmen inn i preproduksjon for at arbeidet med det vedtatte designet kunne fortsette, før man begynte å bygge settene.

CONTENTS

(tap on image for more information)

KRIG

KRIG

De viktigste våpnene i Narnia var sverd og i tre varianter:

-       helt sverd for hovedpersonene og nærbilder

-       sverd for stuntpersonene, som må være sterke nok til ekte handling, og

-       bakgrunnssverd for ekstramateriale, som bare trengs å se deler av.

Fordi mye av rustningene måtte bli laget for ikke-menneskelige skapninger med hover, dyr-lignende bakben og interessante kister, måtte designerne tenke på hvordan disse firbente dyrene ville oppføre seg når de sto oppreist.

 

Minotaurene bærer veldig tunge, ekstravagante rustninger som viser deres arroganse, så mye designarbeid gikk med for å få dette utseendet riktig.

 

Rustningene ble laget av et team av 100 håndverkere, og de brukte håndlaget stål, akkurat som det ble laget i middelalderen. De laget vakre rustninger ved hjelp av tre grunnleggende verktøy - en blokk med tre, en stor hammer og en stålplate.

 

De laget også spenner, belter, bånd til rustninger og lærarbeid, med spesialdesignede insignier stemplet inn i læret.

I alt ble det laget 1200 sverd og andre våpen, 200 sett med rustning, inkludert hjelmer, skjold og et stort antall rekvisitter!

DESIGN

DESIGN  

I Narniafilmen hadde kostymedesigneren ansvar for alt skuespillerne hadde på seg i filmen fra topp til tå. Deres jobb startet med lesing av manuskriptet. Deretter diskusjoner med regissør og skuespillere for å fortelle hvordan de ville visualisere historien gjennom klærne som figurene skulle ha på seg.

Sammen med produksjonsdesigner, lysdesigner og sjef-fotografen ble det bestemt en fargepalett for filmen. Kostymeavdelingen måtte håndtere skuespillernes hudtoner og farger, fordi skuespillere som ser bra ut i én farge ser kanskje ikke like bra ut i en annen.

Kostymedesigneren prøvde å holde seg innenfor den vedtatte fargepaletten for filmen og de ulike scenene for å holde et gjennomført visuelt uttrykk og stemning. Kostymedesigneren jobbet også tett med designsjefen slik at kostymer passer sammen og utfyller den visuelle stilen i settene.

Narnia hadde to helt forskjellige typer kostymer – den første delen av filmen trengte historisk nøyaktige klær fra 1940-tallet, mens fantasiverden Narnia sto for resten. Alt måtte lages, fra sko til sokker til undertøy.  

Det var spesielt vanskelig å lage kostymer for den hvite heksa som var halvt gigant og ikke helt menneskelig. Hun trengte å være vakker, kald, primitiv og nydelig – alt på samme tid.  

For hennes fantastiske hvite kjole ble det laget en egen type blonder av råsilke og rå merinoull som ble farget og filtet, deretter sydd og delvis brent for å skape det som kostymedesignerne kalte "heksetipp".

Gjennom filmen har den hvite heksa seks forskjellige kostymer som speiler hennes figurs skiftende reise gjennom farge og form.

Den hvite heksa ble stadig mer brutal og respektløs mot skapelsene i Narnia etter som historien hennes ble utviklet, noe som ble framhevet i kostymer som ble designet for henne. Den første drakten var inspirert av snø og is, og etter som våren begynte å komme til Narnia, forandret dette seg.

Kostymer måtte lages for alle skapningene, og det ble bestemt at varianter av gull og rødt passet for de snille figurene, og blått med dype mørke farger for de onde skapningene og stemningene. 

SMINKEN

KOSTYMER OG SMINKE

Kostymedesigneren til Løven, heksa og klesskapet var ansvarlig for alt skuespillerne hadde på seg i filmen, fra topp til tå. Hennes jobb begynte med å lese manuskriptet. Deretter arbeidet hun tett med regissøren og skuespillerne for å bidra til å visuelt fortelle historien regissøren så for seg gjennom klærne som skuespillerne skulle ha.

Å skape en verden av Narnia ga mange utfordringer. Sminken for hver skapning var veldig spesifikk, og fordi det er en film for barn ble det ikke brukt blod eller slim, som er sminkeeffekter man ofte bruker i film.

Noen i Narnia hadde merkelige proteser som måtte se overbevisende ut, og protesekroppsdrakter ble brukt for hekser, ogrer, boggler og cycloper. Disse ble laget av latex for å passe til ekstramaterialet. Hele hoder måtte lages for skapninger som Minotaurene og de brukte mye falsk pels.

Sminketeamet var kontinuerlig opptatt med å sminke og tilpasse proteser. Ofte startet de klokka halv fire om natta for å få alle klare til å filme klokka ni. Rekorden deres var 83 forskjellige proteser på én dag.

I tillegg til å jobbe i så stor skala, var det også svært mange små, men viktige detaljer de måtte passe på. For eksempel forandrer den hvite heksas øyne farge, og sminkøren måtte organisere fargede kontaktlinser og spesiell sminke for å farge kroppen hennes rød.

For å kunne lage kostymer til filmen, begynte kostymedesigneren med å lese boka om og om igjen, og også bøker skrevet om Narnia. Hun gikk gjennom arkivene i Victoria og Albert kunstindustrimuseum i London, for å se hvordan klær ble sydd, hva slags stoffer og knapper som ble brukt, og i hvilke farger.

Det ble vevd egne stoff for Lucy og Susans jakker og Peter og Edmunds bukser, for å matche vev og design fra tiden. Et vanlig stoff som ble brukt på 1940-tallet var vyella, en blanding av ull og bomull, og kostymedesigneren og hennes team måtte lete rundt i verden for det.

Kostymer til Narnia var mye vanskeligere, spesielt for den hvite heksen, som var halvgigant og ikke helt menneskelig. Hun trengte å være vakker, kald og nydelig – alt til samme tid. Designene for henne kom alle fra kostymedesigneren, og sammen med hennes lag begynte de å leke med stoffer og farger og historier for å bestemme hvordan hun skule se ut. Da Tilda Swindon hadde fått rollen, kunne de begynne å lage kostymene hennes.

For kroningen hadde kunstavdelingen valgt et neoklassisk utseende med en sommerfargepalett, og kostymedesigneren valgte mønstre for hver av barnets kroningsklær som skulle se bra ut i denne settingen. Lucys kjole var basert på laurbærblad og blomster, mens Susans er basert på påskeliljer trykt med gullblad på en lyseblå bakgrunn.

Alt måtte gjøres, fra sko til sokker til undertøy. Stoff ble vevd for Lucy og Susans jakker og Peter og Edmunds bukser, for å matche vev og design av tiden. Et vanlig stoff som ble brukt på 1940-tallet var vyella, en blanding av ull og bomull, og Isis og hennes team måtte søke rundt i verden for det.

 

For den hvite heksens fantastiske hvite kjole ble en spesiell slags blonder laget av rå silke og rå merinoull som ble farget og filtet, deretter sydd og delvis brent for å skape det som kostymedesignerne kalte "heksespisse". Hele filmen har den hvite heksen seks forskjellige kostymer som speiler hennes tegnes skiftende historie gjennom farge og form.

 

Den hvite heksen ble stadig mer brutal og irreverent mot skapelsene av Narnia da historien hennes ble utvunnet, noe som Isis har fremhevet i kostymer hun designet for at Tilda skulle ha på seg. Hennes første drakt ble inspirert av snø og is, og som våren begynner å komme til Narnia begynner dette å forandre seg.

 

Isis måtte også lage kostymer for alle skapningene, og det ble bestemt at hun skulle bruke toner av gull og rødt for godbiter og blues med dype svarte og sangfarger for ondskapene.

 

For kroningen hadde kunstavdelingen valgt et neoklassisk utseende med en sommerfargepalett, og Isis valgte mønstre for hver av barnets krone-klær som ville se bra ut i denne innstillingen. Lucys kjole var basert på laurbærblad og blomster, og Susan er på påskeliljer trykt med gullblad på en lyseblå bakgrunn.

DYR OG SKAPNINGER

DYR OG SKAPNINGER

Narniaverdenen er befolket av mange forskjellige dyr – faktiske og mytiske – hvorav noen er delvis mennesker, så regissøren måtte bruke en kombinasjon av ekte dyr og fantasi.

Dyrene i Narnia var mange: mus, hunder, ulver hester.

 

Noen av hestene i Narnia måtte spille enhjørninger, og spesielle horn ble laget som de måtte venne seg til å bære. 

Mye av treningen med dyrene, spesielt med ulvene, ble gjort med mat som lokkemiddel.

I utgangspunktet måtte de jobbe for maten, og mens ulver er intelligente, er de ikke enkle å jobbe med, siden de ikke kan bli tvunget til å gjøre noe de ikke vil.

De forskjellige skapningene i Narnia ble laget

på forskjellige måter for å se ekte ut.

 

En måte var ved å legge til datamaskingenererte dyrelegemer og kropper til menneskelige skuespillere, en annen var å bruke proteser, sminke og kostyme.

Andre igjen var helt datamaskingenererte mens robotrennen som trakk heksas slede var gjennomanimert.

Med så mange forskjellige ekte og mytiske dyr, hvorav noen er delvis mennesker, måtte regissøren bruke en kombinasjon av ekte og datagenererte skapninger.
 

FILM TEAMET

FILM TEAMET

G9FB7180.jpg

Ian Brodie har jobbet på mange forskjellige filmprosjekter – og de viktigste forutsetningene for medlemmene i et filmteam er:

-       de kan oppgavene som de har ansvar for
-       de er flinke til å jobbe sammen med andre

Her gir Ian Brodie en kort oppsummering av de viktigste rollene i et filmteam:

-       Regissør
-       Produsent
-       Assisterende Regissør
-       Script
-       Filmfotograf
-       Art Director
-       VFX (Visual Effects) Supervisor
-       Clapper, Gaffers, Grips og Best Boys 
-       Lyd (Sound Production Mixer)

REGISSØR

DIRECTOR

Å velge regissøren for en film er en av de viktigste beslutningene som må gjøres. Her er Ian Brodies vurdering angående Legenden om Narnia:

“Narnia – Løven, heksa og klesskapet – var Andrew Adamsons første live-actionfilm. Hans bakgrunn som regissør kom fra animerte filmer (Shrek og Shrek 2), og disse ferdighetene var spesielt viktige i Løven, heksa og klesskapet.

…mens Narnia er live-action, har nesten alle scener elementer som er datagenerert. Det var Andrews kreative fortolkning av historien, eller hvordan han så den, som bestemte hvordan skuespillerne skulle framstå.

 

Å lage en film er som å sette sammen et puslespill. Det er litt som å skrive en tredimensjonal bok. Mens ulike avdelinger er ansvarlige for sine egne biter av puslespillet, er det regissøren som bestemmer hvordan den endelige filmen kommer til å se ut.

Regissøren tar de endelige beslutningene om manuset, som må tilpasses fra boka av en manusforfatter. En scene i boka som historien kommer fra, kan beskrives på to måter: han må fylle skjermen med spennende handling, og filmen må være interessant og tiltalende for et publikum som ser på og ikke leser boka.

Skuespillerne og mannskapet bak kamera svarer alle til regissøren, som jobber sammen med produsenten. Produsenten er ansvarlig overfor studioet og de som har finansiert filmen.

Regissøren bestemmer hva som skal filmes ved å gi råd til skuespillerne og jobbe med det tekniske mannskapet. Belysning, kameraplassering og lyd er noen av tingene regissøren må forholde seg til.

Regissøren arbeider også med redaktøren for å bestemme hvordan filmen skal settes sammen fra alle sekvensene som har blitt filmet, og deretter med komponisten og lyd- og visuell effektteamene for å fullføre filmen.

Fordi regissøren er involvert i hver eneste kreative del av filmen, må vedkommende jobbe veldig lange dager. Når alle andre er ferdige for dagen, må regissøren se på hva som har blitt filmet og planlegge redigeringsarbeidet for de foregående dagene.
 

G9FB5449.jpg
PRODUCER

PRODUSENT

Produsenten jobber sammen med regissøren for å overvåke filmen, og er logistikk- og bedriftsleder. Produsenten sørger for at regissøren har alt vedkommende trenger for å lage filmen innenfor budsjettet og leveringsdatoer.

Produsenten har også en aktiv rolle i å ansette kreativt personale, inkludert castingansvarlig, sjef for fotografering, redaktør og komponist.

Produsenten rapporterer til studioet og de som har finansiert filmen om hvordan investeringene deres blir brukt.

En spesiell utfordring for produsenten av Narnia, Mark Johnson, var at han måtte jobbe med de komplekse visuelle effektene som var nødvendige for å lage fotorealistiske skapninger.

I tillegg var den fysiske produksjonen av filmen lagt til fire land: USA, New Zealand, England og Tsjekkia, med søk i Polen og Sør-Amerika.  

Narnia hadde økonomisk støtte fra to forskjellige selskaper, Walden Media og Disney, og hvert selskap hadde sine egne produsenter. Disse fulgte nøye med på både den økonomiske og kreative utviklingen.

 

Fordi produsenten har ansvaret for budsjettet, blir de noen ganger satt i den vanskelige posisjonen at de må si nei. Dette kan skje når regissøren ønsker å gjøre noe som overskrider budsjettet eller forårsaker problemer for gjennomføringen av filmen.

Etter at filmen er ferdig, jobber produsenten med regissøren for å ferdiggjøre filmen sammen med redaktørene, lyddesigneren, animatørene og komponisten. Produsenten jobber også med markedsførings- og promoavdelingen for å markedsføre filmen.
 

G9FB5771.jpg
ASSISTANT DIRECTOR

ASSISTERENDE REGISSØR

Et filmsett er fylt med aktivitet, med mange forskjellige avdelinger som arbeider samtidig, hver med sine egne prioriteringer. Noen trenger å kontrollere all trafikk og passe på tidsrammene, og den som gjør dette er assisterende regissør.

Lenge før Narnia startet filmingen begynte assisterende regissør å se etter filmlokasjoner i Europa, og å lage en tidsplan basert på manuset og hvor lang tid filmingen skulle ta.

Med 240 scener som skulle filmes, anslo han rundt 100-150 dager. Deretter utarbeidet han en tidsplan om hva som måtte gjøres i hver scene, inkludert rekvisitter, våpen, grønne planter, statister, osv.

Tidsplanen ble så sendt til hver avdeling, slik at de alle visste hva de trengte å gjøre, og når ting måtte være klart, scene for scene.

I Narnia var det 75 statister i hæren, som med spesielle effekter ble til 5000, med 80 flere i heksas hær, som ble til 10000 i den ferdige filmen.

SCRIPT SUPERVISOR

SCRIPT SUPERVISOR

Script Supervisoren har som oppgave å holde oversikt over samtlige filmopptak fra start til slutt i filmen, for å sikre at kontinuitet blir opprettholdt:

-       antall og varighet av hvert opptak
-       hvor skuespillerne befinner seg i bildet til enhver tid
-       hvilken retning de beveger seg
-       hvilken dialog som skjer

Kontinuitet er svært viktig i filmer, hvor scener ofte ikke blir skutt i rekkefølge. Den ferdige filmen må ha en logisk overgang fra scene til scene og. Alt må stemme slik at den ferdige filmen "skjer" i riktig rekkefølge.

Det er en svært krevende og viktig rolle, og redaktørene er avhengige av scripten, slik at når de klipper og limer scenene, blir alt riktig. (se Postproduksjon).

G9FB5444.jpg
DIRECTOR OF PHOTOGRAPHY

FILMFOTOGRAF

Filmfotografen (DoP/sjefsfotografen) er ansvarlig for alle kameraoperatørene. Filmfotografen må følge regissørens visjon for hver scene som skal være med i filmen.

Hver dag starter regissøren og filmfotografen med ideer og forhåndsvisning. De må da omdanne alt til et håndterlig flytskjema. Utfordringen er å visuelt tolke hver scene på en interessant, spennende eller stemningsfull måte. 

Når en scene blir skutt, kan det være opptil fire forskjellige kameraer som tar opp handlingen. Hvert opptak er organisert slik at regissøren og filmfotografen kan se på en skjerm og bestemme om det er det de vil ha, eller om de må justere høyden eller vinkelen for å forbedre opptaket.

Plassering av kameraer er viktig, og kameraoperatørene må også jobbe med sammen med rekvisitter, belysning og kranoperatør, slik at ingenting vises i bildet som ikke bør være der.  (teksten forsetter nedenfor bildene)

Vanligvis begynner en scene med et bredt panorama, et vidvinkelbilde som viser hva alle skal gjøre i den scenen.

 

Deretter tas en beslutning om hvilket kamera og hvilket objektiv som skal brukes, og om de vil trenge et stativ eller en dolly (et kamera som går langs en skinnegang). Dollies kan bare bevege seg rundt en meter opp eller ned, så hvis kameraet trenger å gå noe høyere, trengs det en kran.

Hvis scenen inneholder et bredt panorama, jobber kameraoperatørene med assistenter for å sikre at ingenting blokkeres av rekvisitter eller annet materiell.

Filmfotografen må forstå prinsippene for fotografering og vite hvilke effekter som kan oppnås ved hjelp av fototekniske effekter og farger. For eksempel kan et blått lys foreslå natt i en situasjon og tristhet i en annen. Filmfotografen trenger å vite hvilken farge som passer for hver situasjon eller scene.

Mange filmer, og ikke minst Legenden om Narnia, var et interessant prosjekt å filme på grunn av måten det blander datagenererte og levende aktivitet. En av utfordringene var å passe disse sømløst sammen.
 

ART DIRECTOR

DESIGNSJEFEN

En annen viktig person på settet er designsjefen, som har som jobb å sørge for at designavdelingen har kontroll med at alt som er foran kameraet – hver kopp kaffe, dyr, bil, hest eller stol – ser perfekt ut og passer inn i scenen.

Det er ikke noe rom for feil – hvis rekvisittene er feil eller feilplassert, må scenen tas igjen, og det koster verdifull tid og penger.

Rekvisitter for en film kommer fra mange steder. Designsjefen går gjennom skriptet og gjør et overslag sammen med rekvisitøren (propmasteren), som er ansvarlig for alle rekvisitten og ekstra materiell.


Designsjefens hovedjobb kommer mot slutten av prosessen når alle rekvisittene og utseendet på filmen er bestemt.

Deretter jobber designsjefen med regissør og kameraoperatør, som er den som har øyet mot linsa hele tida, og som noen ganger trenger designsjefen til å omorganisere ting for et få et bedre opptak.

Før kameraene begynner å rulle, må settet være perfekt. Alle møbler må være plassert riktig, alle putene er ristet opp, gardinene er rette, vinduene er rene og tepper er støvfrie.

Det er også en maler, en snekker og noen ganger en murer med i besetningen. Hvis settet er ute, kan det være opptil 20 personer som hjelper til. Hver person har en bestemt jobb, og alle funksjonene passer sammen som tennene i et tannhjul for å sikre at alt går som det skal.

VFX

VISUAL EFFECTS SUPERVISOR (VFX)

Visual effects er illusjoner filmskapere bruker til å lage scener som ville være vanskelig eller umulig å filme i den virkelige verden, og brukes av regissøren for å dramatisere elementer i historien.

VFX har ansvar for alle fysiske og mekaniske effekter som beveger seg i sanntid på settet. I Narnia inkluderte dette all kontroll over røyk, snø, vind, mekaniske rigger som heksas slede, Heinkel He-111 bombefly og alle branner i filmen.

Det var 46 personer som jobbet med Visual Effects-teamet, alle med en rekke ferdigheter, men også elektrikere og montører, ved hjelp av alle slags verktøy: møller, dreiebenker, presser, kuttsager, snekkerutstyr, båndsager, steinhoggerverktøy, flammekaster, hydrauliske kraftkasser og spesialisert gassutstyr.

G9FB8217.jpg

Det er to slags visueleffekter, visuelle og fotografiske som manipulerer filmen eller bildet, og mekaniske eller fysiske effekter. Narnia støttet seg mye på visuelle effekter for å skildre fantasyelementene som trengs for å skape Narnia og dets skapninger. 

 

VFX trengte å berike historien, og teamet jobbet med spesialiserte VFX-selskaper, som videre jobbet med filmteamet for å forstå hva som skulle oppnås med hver scene. Deretter å kartlegge folkene som arbeider med spesialeffektene, slik at alle digitale veiledere, kunstnere og animatører kan skape selve bildene.

 

En del av jobben for VFX var å sørge for at alle holdt seg til planen, så vel som å holde øye med den generelle kvalitetskontrollen til alle. I Narnia ble VFX brukt til å lage animerte figurer som Aslan og Beavers, samt opptil seksti forskjellige typer animerte skapninger og deres omgivelser.

 

Det var viktig å sørge for at CGI-vesenene (Computer Generated Imagery) ikke så ut som tegneseriefigurer. De måtte leve, puste, føle, se ut som intelligente dyr som kunne uttrykke dype følelser, slik at publikum ville akseptere og tro på dem.

CLAPPERS, GAFFERS, GRIPS OG BEST BOYS

CLAPPERS

Folk som leser rulletekster, blir ofte overvledet av merkelige titler som Clappers, Gaffers, Grips og Best Boys og blir veldig forvirret når de hører om dollygrip! Alle disse er filmbetingelser for ulike funksjoner og viktige personer som jobber bak kulissene. Det ville ikke være mulig å lage film uten dem. For eksempel kan det ta disse menneskene opptil tre timer å sette opp en scene før filmen kan begynne.

Key Grip er sjefen på gripavdelingen. Grip er ansvarlig for sikkerhet og bevegelse av kameraer. De bestemmer hvor kameraene skal bevege seg. De har også ansvaret for all maskinvare på settet, for eksempel kamerakraner, dollyer, skinnegang og rigging. De må jobbe i alle de forskjellige sammenhengene hvor filmingen foregår – oppe i fjell, i studioer – og sørge for at alt er sikkert og ingenting flyr bort eller faller av. De sørger for "to get a grip on everything" (å ha kontroll over/ta tak i), og det er slik de har fått navnet sitt.

Key grip overvåker også riggerne som er ansvarlige for å montere grønne skjermer. Riggerne må sette opp stillasene som trengs for kameraer, lys og skjermer. En grip bygger alt kameraene trenger for å kunne filme, både i studio og ute på settet: skinner for dollyer, plattformer og stillaser for å heve kameraet for en spesiell scene.

Grip er også ansvarlig for eventuelle kraner i forskjellige størrelser med påmonterte kameraer. Den største som ble brukt på Løven, heksa og klesskapet veide 2,5 tonn og kostet nesten en million dollar. Dette betyr også at den skal transporteres dit den skal brukes.

Hvert kamera har sin egen grip. De som har ansvaret for dollyen (ofte på hjul, men noen ganger på en bom), blir ikke overraskende kalt dollygrip. De har sammen med kameraoperatøren ansvaret for at når kameraet skal bevege seg, skjer det på nøyaktig riktig tidspunkt og til riktig sted.

 Det er en svært vanskelig og ansvarlig oppgave. Ofte må hver kamerabevegelse gjentas igjen og igjen på nøyaktig samme måte, mens regissøren og DoP perfeksjonerer filmingen. Enkeltvis beveger kameraoperatøren seg selv og kameraet, mens dollygripen skyver dollyen, eller driver en fjernkontroll hvis kameraet er montert på en bom.

Hvis dollygripen ikke får plassert kameraet helt presis, blir fokuset dårlig og bildet blir uskarpt. Key grip jobber tett med regissøren, DoP og kameraoperatørene. Alle gripene og kameraoperatørene har kommunikasjon med hverandre, slik at de kan ta avgjørelser raskt og effektivt.

Key grip begynner å jobbe med filmen ca. seks uker før produksjonen starter. Da undersøkes de valgte scenene for å se hvilke logistiske problemer som kan oppstå for laget hans. På akkurat denne filmen betydde dette lokasjoner i tre forskjellige land, inkludert steder hvor utstyr måtte settes opp på ofte utilgjengelige steder.

Når regissøren og DoP har besluttet å bruke et bevegelig bilde, og kameraet trenger å bevege seg jevnt inn og ut eller over settet, blir det lagt skinner som dollyen skal gå på. Dette krever ofte mange stillas og store lastebiler og containere for å transportere dem.

Gaffer er ledende lystekniker med ansvar for all belysning og strømforsyning på settet. Vedlkommende trenger å samarbeide med DoP eller kameraoperatører for å finne riktig lys til de forskjellige scenene i filmen.

Gaffer trenger å tenke på om det er en mykt film eller hardt opplyst film. En hardt opplyst film vil f.eks. være i en ørken, der det er mye hardt sollys. En mykt opplyst film vil f.eks. et sted i Europa der det er mye atmosfære i luften. Det er også andre ting å vurdere: er det fantasi eller er det ekte liv? Belysningen blir tilpasset filmen.

Best Boy er sjef for lysteknikerne, med ansvar for en gruppe lysteknikere. In Narnia, var det til sammen 30 lysteknikere.

Hvert sett må klarlegges med lys for hver scene, og settet må være klart og forberedt før fotograferingen starter, slik at regissøren kan bevege seg og velge bildene sine uten å vente for lenge. Selv scener tatt utenfor i strålende solskinn trenger belysning, og skjermer for å styre lys på settet i riktig vinkel for å oppnå effekten som regissøren og DoP leter etter.

For Narnia betydde dette å sette opp elektriske forsyninger på noen svært avsidesliggende steder, ved hjelp av generatorer og 25 kilometer lange elektriske kabler.

Når filmen foregår utenfor studioet, er gafferens jobb med kontroll på lyset viktigere enn noen gang. Sola kan enten være en hjelp eller en hindring. Du styrer sola, jobber med den, eller kutter den helt ut hvis den kommer fra feil retning. Over en dag beveger den seg fra en side av settet til en annen, og selv om laget gjør klar en scene som bare varer et minutt på skjermen, må du opprettholde kontinuitet i lyset. Resultatet må se ekte ut.

I studio kan man gjøre hva man vil, og simulere sola på riktig sted. Store skjermer brukes til å "softe" lyset. En liten lyskilde er ofte hard, mens en stor lyskilde er myk. Når du belyser skuespillernes ansikter, er det ofte en fordel å bruke mykt lys.

Hvis du tenker på himmelen som et stort mykt lys, så er det dette lysteknikerne prøver å matche. Det de gjør er å bruke det naturen gir og etterligne eller forsterke det, og sette det beste lyset for kameraet.

Den fantastiske isen i Narnia var en utfordring for lysteknikerne, som aldri hadde jobbet med tilsvarende før. Fordi isen var gjennomsiktig, måtte de fotografere gjennom isen, og klarte å lage en strålende magisk effekt.

LYD

LYD (SOUND PRODUCTION MIXER)

G9FB6014.jpg

Produksjonslydmikseren registrerer all lyden som skjer dagen før kameraene. Han blander også bakgrunn- og forgrunnslyd på den måten som vil fungere best for den enkelte scenen.

Noen av disse lydene vil ende opp i den endelige filmen, mens noen vil bli fjernet i lydredigeringen som skjer senere. Noen andre lyder kan legges til eller forbedres hvis de ikke er blitt tatt opp helt korrekt på settet.

For eksempel hvis det er fly eller andre bakgrunnslyder, må disse fjernes og mer passende lyd legges inn. Hovedprioriteten for lydteknikeren er å ta opp all dialog mellom skuespillerne.

Emosjonelle scener kan være vanskelig for enhver skuespiller, så denne typen scener må filmes effektivt, fordi det er svært vanskelig å gjenta den slags ytelse. Spesielt for unge skuespillere som ikke har så mye erfaring som mer erfarne.

Lydmikserens viktigste bidrag til filmen er å få tatt opp de beste framføringene registrert, fordi noen ganger kan det du filmer om dagen aldri gjentas eller tas om igjen.

Lyden i Narnia ble spilt inn på en datamaskin, og hver lydkilde fikk sin egen fil. Mens filmingen skjedde, kunne lydmikseren høre lyden fra flere forskjellige mikrofoner samtidig. Dette betydde at de hadde god kontroll etter opptakene, hvor de kunne finjusterte alle lydopptakene. De hadde kontroll over opptakene fordi de ble gjort på flere lydspor. 

I tillegg til bakgrunnslyd, har lydteknikeren også som oppgave å håndtere uønsket lyd som kommer fra alle de andre tingene som skjer på settet. Dette kan være støy fra kameraer og alt utstyret de bruker, kraner, folk på settet, spesielle effekter, vind eller annen støy.

Innspillingen av lyd er forskjellig for hver film. I filmer som Ringenes herre er det mye dialog med mange scener hvor skuespillerne snakker under forhold som var veldig støyende, spesielt under det store slaget. Mange trådløse mikrofoner ble brukt for å prøve å holde bakgrunnslydene nede. Dette er små bærbare mikrofoner som er gjemt i skuespillernes kostymer, og som overfører lyden trådløst. Kostymeavdelingen finner alltid steder for å skjule mikrofoner i skuespillernes klær.

POST PRODUKSJON

POST PRODUKSJON

G9FB5175.jpg

LYD MIKSING

Når du går på kino, hører du en blanding av dialog.......

11.jpg

MUSIKK

Musikk er et viktig medium for å skildre følelser i en film.......

G9FB5160.jpg

REDAKSJON

Når en scene er blitt filmet, er det en stor mengde opptak.......

G9FB6354.jpg

PR

PR på en stor spillefilm varer hele prosjektets lengde.......

G9FB6529.jpg

POST PRODUKSJON EFFEKTER

Fordi nesten alle scener i filmen har noe element.......

G9FB7674.jpg

TBA

The Lion, the Witch and the Wardrobe  var et komplisert prosjekt.......

LYD MIKSING

LYD MIKSING

Når du går på kino, hører du en blanding av dialog, lydeffekter og musikk. Mens du hører alle tre samtidig, registreres de separat og kombineres av lydansvarlig. All dialog og lydene som er tatt opp på settet, ligger på egne lydspor, musikken til partituret blir tatt opp separat på egne spor, og lydeffekter som ikke er tatt opp på settet, kan legges etter at filmen er ferdig tatt opp.

Lydansvarlig jobber tett med regissøren og redaktøren for å løse et lydproblem på settet, og også for å legge til ekstra lyder eller gjenopprettingsdialog. Dette gjøres i en "looping-økt", hvor skuespillerne gjentar dialog som kanskje ikke har kommet klart nok fram, eller som regissøren må endre for å matche måten han klipper filmen. Mens biblioteker med forhåndsdefinerte lydeffekter ofte brukes, ble Aslan's brøl og den hvite heksas lyd laget av lyddesigner Richard Beggs. Avanserte lydprogrammer lar lydredigererne manipulere og rydde opp både innspilte lyder og lyd som er lagt til etterpå.

Den endelige lydmiksen kalles noen ganger for dubling, og utføres av lydredigereren som jobber med mange forskjellige lydspor og sørger for at hver lyd har riktig nivå. Redigereren må også ta beslutninger fra hvilken retning hver lyd skal høres, for å oppnå en realistisk stereoeffekt. Når blandingen er ferdig, blir den innspilt på et digitalt lydspor som lagrer lydinformasjonen direkte på filmen eller på egne medier som synkroniseres med projektoren.

G9FB5764.jpg

REDAKSJON

REDAKSJON

Når en scene har blitt filmet, består den ofte av mange opptak, tatt fra forskjellige vinkler, eller forskjellige versjoner som regissøren har forsøkt ut. Redaktørens jobb er å kutte og lime disse sammen.

Walter Murch, forklarte en gang sin jobb til ei lita jente som sa: "Vel, bare ta ut de dårlige bitene." Til slutt er det redaktørens jobb å ta ut alt som ikke hjelper historien. Redaktørene er det endelige filteret som destillerer alles innsats for å fortell historien. Sjefsredaktør for Løven, heksa og klesskapet var Sim Evan-Jones, som jobbet med redaktør Jim May og et team av redigeringsassistenter.

Redaktørene jobbet i to forskjellige stadier: under opptak for å gi VFX-lagene å legge til i CGI-tegnene, og deretter å føye alt sammen til slutt. Da de startet den første fasen, var det mange av effektene som ikke var klargjort, så de brukte midlertidige visuelle effekter for CGI.

Redaktørene måtte jobbe raskt og med ofte lange dager. Hvis det var opptak en tirsdag, måtte de ha lagt til lydelementene og klippet scenen sammen onsdag for at regissøren skulle kunne si sin mening før de deretter kuttet ned. De kunne hele tiden referere til previsualiseringen, slik at de visste hva som kom, og hvordan alle scenene måtte passe sammen.

Alle filmrullene de brukte ble digitalisert og lagret på en stor server, og de to redaktørene delte klippingen. De trengte å følge med under filmingen, slik at alt kunne klippes rett etter at de var ferdig med å filme. Deretter brukte de over et år for å finjustere redigeringen, samt tre måneder for å legge til spesialeffekter før lydsporet ble lagt inn til slutt.

Der de ikke hadde nærbilder, måtte de finne noen å klippe inn, eller de kunne ha for mye av en person, eller en kampscene som var for lang. Ofte klippet de 20 versjoner av en scene før de var fornøyd.

Redaktørene trengte en god forståelse av hva regissøren lette etter, hans følelse av tid og hva slags utvikling av karakterene han var ute etter. En karakter burde ikke starte og avslutte sin historie uten å ha endret seg på noen måte. Noe må skje med dem i løpet av historien, og de må gå gjennom det som kalles en buet, noe som utfordrer dem og tar dem fra A til B.

Flere av karakterene i Narniaverdenen går gjennom en mytisk reise, og filmen måtte klippes for å vise dette.

Fordi regissøren ikke kan se på hvert eneste opptak, må redaktørene gjøre det for ham og ta beslutninger om hvilke klipp som skal inkluderes og hvilke som skal utelates.

POST PRODUKSJON SPESIELLE

POST PRODUKSJON SPESIELLE EFFEKTER

Fordi nesten alle scener i filmen har elementer av datagenererte spesialeffekter, blir hver scene filmet to ganger. Etter at scenen er filmet med skuespillere, ble samme scene filmet med de samme kamerabevegelsene uten noen skuespillere på plass. 

 

Dette ble gjort for at de kunne plassere og flytte CGI-karakterene i den scenen og få dem til å interagere naturlig med de levende aktørene. Om nødvendig kunne de til og med flytte skuespillerne rundt, slik at filmen publikum ser er en sømløs blanding av ekte mennesker og CGI-karakterer.

Mens hver scene ble filmet med skuespillerne og statister, filmet et annet lag bevegelsesopptak, eller MoCap (Motion Capture). Små digitale videokameraer rundt settet fanget bevegelsen av alle de grønne delene av karakterene. Disse kameraene var satt opp på lange stativ for å registrere karakterens fysiske bevegelser fra forskjellige vinkler. Dette bidro til at den endelige CGI-delen av filmen ser realistisk og tredimensjonal ut.

En prosess som heter HDRI (High Dynamic Range Radiance Imaging), bruker seks kameraer med øyelinser for å ta et øyeblikksbilde av belysningen og solas stilling og styrke, og registrerer lysets rekkevidde fra lys til mørke i alle scener. Denne informasjonen er også nødvendig for avdelingen for visuelle effekter.

Kameraoperatørene filmet to kuler, eller baller, på det tomme settet. En skinnende kromball reflekterer nesten et 360 graders overblikk over settet. Informasjonen fra dette hjalp CGI-teamet til å telle alle de datagenererte karakterene slik at lyset falt på dem akkurat som det ville ha gjort hvis de var der "på ordentlig".

Det er en svært krevende og viktig rolle, og redaktørene er avhengige av skriptveilederen, slik at når de klipper og limer scener, går det jevnt og naturlig.

Fordi farger ser annerledes ut når lyset endres, ble en annen ball filmet på samme måte for å matche fargen på CGI-karakterene til lysforholdene på den tiden av dagen det skulle være.

HDRI-teknologi gjør at CGI-teamet kunne lage et virtuelt sett i datamaskinen, slik at når de bygget karakterene, kom lyset til dem fra riktig retning når de beveget seg og samhandlet med de levende aktørene. Det bidro til at de ser levende og overbevisende ut. Dette arbeidet er tidkrevende og spesialisert, og det gjøres ved hjelp av kraftige dataprogrammer utviklet for filmanimasjon.
 

MUSIKK

MUSIKK

Musikk er et viktig element for å skildre følelser i en film. Det setter stemningen og understreker handlingen og skuespillernes innsats. Tradisjonelle strengeinstrumenter brukes ofte til fredelige scener mens blåseinstrumenter gjerne brukes til kamp.

Musikken du hører i en film kalles score og er skrevet for å matche handlingen på skjermen. Når en film har blitt klippet, møter regissøren og redaktøren komponisten for å se på filmen og diskutere hva slags musikk skal gå der. Ved å bruke denne informasjonen komponerer komponisten musikken, eller score.

Innspillingen av en filmscore kan ofte være nesten like komplisert for komponisten som selve filmen er for regissøren. Komponistens trente øre og kunnskap om musikk må fange filmens emosjonelle subtilitet og oversette dette til musikk.

Prosessen med å ta opp lydsporet foregår i egne musikkstudioer som er tilpasset det antallet musikere som blir brukt. Musikkprodusenten og lydteknikeren styrer prosessen fra et kontrollrom og lager en lydmiks som skal passe til og forsterke følelsene i filmen.

Ofte skal musikken passe til eksakte tider i filmen, så musikkopptakene blir da gjort mens komponist og musikkprodusent følger med på bildene mens musikerne spiller.

Flute

PR

PR

PR på en stor spillefilm varer under hele prosjektets lengde, inkludert preproduksjon. produksjon og postproduksjon, når egne pr-medarbeidere tar over ansvaret ved hjelp av reklame, filmtrailere, Internett, plakater og magasiner for å markedsføre filmen over hele verden.

Med meget stramme produksjonsplaner ønskes filmselskapet å kontrollere tilgangen til media. Dette er jobben til publisisten, som balanserer behovet for å fremme filmen, og produksjonsteamets behov for å gjøre det. Publisisten må sørge for presseomtale av prosjektet, og gi dem bakgrunnsinformasjon.

En av disse utfordringene er å holde på pressens interesse når de ikke kan besøke selve filmsettet. Derfor forsøker publisisten å finne interessante og uvante vinklinger for journalistene.

Internett har skapt et nytt medium for å markedsføre filmer, selv om publisistens jobb forblir den samme: presentere en historie, være vert for bestemte besøk og overvåke dekningen når media begynner å dekke filmen. Intervjuer med skuespillerne og mannskap kan streames, og å jobbe med egne videoteam som lager dokumentarfilm om prosessen, kan også være en del av filmens kampanje 
 
Arbeidet for en publisist skjer på settet (kontakt med pressen, observere filming og intervjuer av skuespillere og regissør/produsent), bak kulissene (tilbringe mange timer hver dag på settet); og på produksjonskontoret (tekster til stillbilder som er tatt av stillfotografen, skrive publisitetsnotater om produksjonen og foreslå vinklinger til pressen via telefonsamtaler eller e-post).

 

PR-ansvarlige skriver også biografier for skuespillerne og mannskapet, og når filmingen pågår planlegger de skuespillernes tid til intervjuer i pausene i filmingen. Publisisten må også se etter historieideer, for eksempel spesielle kostyer eller sminke som er utformet for filmen, og trenger å utvikle et nært forhold til viktige medlemmer av teamet, for å produsere interessante pressemeldinger.

Når du ser en artikkel i et magasin eller en avis, og du ser illustrasjoner fra filmen, ser du et stillbilde fra filmingen. Stillfotografen tar bilder for publisitet og reklame un

Hvis de filmer tett på, forsøker stillfotografen å gjøre det samme, så hans bilder vil etterligne det som vises på filmen. Fotografens kamera må ofte holdes inne i en lydisolert boks når han filmer under skyting for ikke å forstyrre skuespillerne eller filmen.

Arbeidet for en publisist skjer på settet (kontakt med pressen, observere filming og intervjuer av skuespillere og regissør/produsent), bak kulissene (tilbringe mange timer hver dag på settet); og på produksjonskontoret (tekster til stillbilder som er tatt av stillfotografen, skrive publisitetsnotater om produksjonen og foreslå vinklinger til pressen via telefonsamtaler eller e-post).

 

PR-ansvarlige skriver også biografier for skuespillerne og mannskapet, og når filmingen pågår planlegger de skuespillernes tid til intervjuer i pausene i filmingen. Publisisten må også se etter historieideer, for eksempel spesielle kostyer eller sminke som er utformet for filmen, og trenger å utvikle et nært forhold til viktige medlemmer av teamet, for å produsere interessante pressemeldinger.

Når du ser en artikkel i et magasin eller en avis, og du ser illustrasjoner fra filmen, ser du et stillbilde fra filmingen. Stillfotografen tar bilder for publisitet og reklame underveis i filmingen. Fotografen står gjerne ved siden av A-kameraet, og når de filmer, tar fotografen tilsvarende stillbilder.

Hvis de filmer tett på, forsøker stillfotografen å gjøre det samme, så hans bilder vil etterligne det som vises på filmen. Fotografens kamera må ofte holdes inne i en lydisolert boks når han filmer under skyting for ikke å forstyrre skuespillerne eller filmen.

IMPORTANT NOTE: The text on this page is (C) to Ian Brodie (Author),

HarperCollinsPublishers (Publisher) and Walden Media. All images are (C) to Ian Brodie / Disney Studios.

bottom of page