PER OLE HAGENS FOTOVERDEN

PER OLE HAGENS FOTOVERDEN

 

Hvem er Per Ole Hagen

"En dag håper jeg å ta det perfekte fotoet. I mellomtiden får jeg uendelig mange gode konsertopplevelser og får sett fantastisk fugleakrobatikk og spennende insekter." 

 

Per Ole Hagen startet sin profesjonelle karriere i 1974 som musikklærer på musikkskole, ungdomsskole, senere Hartvig Nissen vgs og som timelærer I rockhistorie og rockanalyse på Institutt for Musikkvitenskap på Universitetet I Oslo. Samtidig skrev han musikkpedagogiske artikler, samt to lærebøker i pop og rock for henholdsvis videregående og ungdomsskolen. I 1993 ble han ansatt som musikksjef I NRK P1, en jobb han hadde til 2009, da han fikk en nyopprettet stilling som musikkrettighetssjef I NRK.

 

I 2017 pensjonerte Per Ole Hagen seg fra NRK. Året før ble han tilsatt i en delstilling som Universitetslektor II ved Institutt for Musikkvitenskap. Her underviser han om musikkbransjen og musikklivet, herunder om opphavsrett og musikkrettigheter.

 

Per Ole er utdannet lektor, med hovedfag i musikkvitenskap. Han har gjort mange forskjellige ting ved siden av dagjobbene, bl.a. tre år som musikkprodusent for NRK, hvor han produserte opptak med mange band og artister for radioprogrammet Ungdommens Radioavis. Fra 1989 til 1997 skrev han anmeldelser og omtaler av programvare for musikk, databaser og annen programvare for PC World Norge, senere MacWorld Norge og tidsskriftet Publish!. Dette resulterte også i MacBoka, som kom ut i 1992.

 

De siste drøyt femten årene har Per Ole Hagen fotografert konserter på festivaler og scener i Norge og i utlandet. Han har holdt flere workshoper om konsertfotografi, og ble en av Getty Images’ konsertfotografer i 2018. Fotografiene hans har vært utstilt i gallerier og på klubber og festivaler i Norge, Polen, Litauen og Sveits. Så langt har han fotografert mer enn 2000 forskjellige artister og band, mange av dem flere ganger.

 

Valg av Utstyr

"Det kreves forskjellig utstyr når man fotograferer konserter, fugler eller insekter. Kameraet er det samme, men objektivene er forskjellig."

 

Du må ikke pante huset sitt for å komme i gang med foto. Avhengig av hvilken gren av foto du bedriver, kan flere objektiver komme til etter behov og økonomi. Det er også viktig å ha en rimelig god PC/Mac, pluss lagringsmedier og redigeringsverktøy som f.eks. Lightroom eller Photoshop.

 

Det spesielle ved konsertfotografi er at det er krevende lys. Det betyr at det stilles større krav til objektiver og utstyr enn ved fotografering I dagslys.

 

Dagens speilreflekskameraer, og også de nye speilløse kameraene er fullt ut kvalifiserte for oppgaven. Og med et lyssterkt normalobjektiv, enten zoom eller fast, har du det du trenger av kamerautstyr for å komme i gang.

 

Fuglefoto er morsomt og givende, men der kreves det at du har et godt teleobjektiv. Det er ikke samme krav til lyssterkhet som for konserter, og det finnes mange alternativer her som ikke koster all verden.

 

Har du tenkt på hvordan en flue eller edderkopp ser ut på nært hold? Med et makroobjektiv kan du ta nærbilder av insektene og oppdage en helt ny verden som vi ikke ser til vanlig. Makroobjektivene egner seg også godt til portrettfoto da de i utgangspunktet er svært skarpe.

 

Det som gjør et godt foto – uavhengig av sjanger – er en god komposisjon, at det tekniske er i orden og at det forteller en historie. Når det gjelder konsertfoto, har Per Ole Hagen som ideal at man skal kunne høre musikken når man ser et av hans konsertbilder.

 

Tjen Penger

"Først og fremst gjelder det å trene for å bli så god som mulig i faget."

 

  • Tren på å fotografere manuelt

  • Tren på å forstå lys

  • Se på klassiske kunstneres verk og andre fotografer

  • Bli bevisst på komposisjon

  • Øv på redigering.

 

En utfordring ved å leve som fotograf i dag, er paradoksalt nok at mobiltelefonene har fått såpass gode fotoegenskaper. Aldri har det vært delt så mange bilder som i dag, gode, middels gode og direkte dårlige, og mange gir også bort bilder til nettmagasiner og på sosiale medier i håp om omtale.

 

Det gjør det vanskeligere for de som faktisk har lært seg faget og som kan levere god kvalitet.

 

For konsertfoto kan det være en god idé å finne en musikklubb eller et band og spørre om du kan være deres fotograf. Det vil ikke være så mye penger i dette i starten, men det er en utmerket måte å lære seg faget på.

 

Senere gjelder det å finne et medium som du kan fotografere for. Dette er en forutsetning for å få fotoakkreditering til større konserter og festivaler. Penger kan du tjene på å være fotograf for et band, ved å holde utstillinger, selge bilder til aviser, magasiner. Det er ikke lett, men hvis du er god nok, er det oppnåelig.

 

Den beste måten for å bli en god fotograf, er å fotografere mye og regelmessig og å trene opp blikket. Det hjelper å få kritikk på hva som er bra og mindre bra på egne bilder, og også å gjøre det samme for andres bilder. Uansett hvor godt utstyr, er det fotografens blikk som gjør at bildet hever seg over alle andre bilder.

 

Det finnes alltid muligheter for de som vil opp og frem!

 

Dine Rettigheter

Med litt kjennskap til lovverket som regulerer åndsverk, kan man unngå å gjøre ulovligheter, ofte helt uten å vite det.

 

Visste du at I det øyeblikket du har trykket på utløseren på kameraet ditt, har du utløst en handling som gir deg, og også den du fotograferer rettigheter? Det samme gjelder hvis du lager en sang som du fremfører på en konsert. Eller du lager en film med venner som du legger på YouTube. Disse rettighetene reguleres av åndsverkloven. Den forteller hva som er et åndsverk, og hvem som er opphaveren, det vil si den som har skapt åndsverket. Det samme gjelder de som fremfører åndsverk – musikk, tekster, skuespill, osv. Fotografen har rettigheter til bildet i det det tas. Men om du tar bilder av andre personer har de rettigheter som gjør at fotografen ikke kan gjøre hva som helst med bildet uten å få tillatelse fra den som er fotografert.

 

Mange glemmer disse rettighetene og begår lovbrudd, ofte uten å vite det. Hvem har for eksempel lest brukerbetingelsene hos YouTube, hvor det står hva som er lov og ikke lov å legge ut? Og hvis man tenker på alle bildene som legges ut på Instagram, Facebook, Snapchat, o.l., uten at den som er avbildet er spurt om tillatelse, kan det fort bli svært ubehagelig. Det samme gjelder for alle som finner et bilde de liker, og deler det på sin egen profil uten å spørre o lov eller fortelle hvem som er rettighetshaveren (i dette tilfelle fotografen).

 

Per Ole Hagen underviser om åndsverkloven og musikkrettigheter, og har lang erfaring med veiledning og rådgiving om disse temaene fra jobben som musikkrettighetssjef i NRK. Han er også opptatt av fotorettigheter, noe han praktiserer i sin konsertfotoaktivitet.